Antipsykotika er farlige legemidler

Peter C. Gøtzsche, Professor, dr. med. og direktør for Det Nordiske Cochrane Center, Rigshospitalet, København

Erik Johnsen og Rune Andreas Kroken viser, i sitt tilsvar til meg i Klassekampen 9. mars, igjen til en studie fra Sverige om dødelighet hos schizofrene ved bruk av antipsykotika, også denne gangen uten å oppgi referansen. Jeg har imidlertid funnet frem til studien (Torniainen, Schizophrenia Bulletin, doi:10.1093/schbul/sbu164).

Johnsen og Kroken skriver at studien viser betydelig lavere totaldødelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom hos personer med schizofreni ved bruk av antipsykotika i vanlige doser sammenliknet med ikke-bruk. Dette er en temmelig misvisende omtale av resultatene. Studien fant nemlig høyere dødelighet ved høyere doser enn ved lavere doser, helt som man ville forvente, fordi antipsykotika er farlig. Dette nevner ikke Johnsen og Kroken.

De nevner heller ikke at en opplagt grunn til at de ubehandlede pasientene i studien har høy dødelighet er at de skiller seg ut fra de pasientene som fikk antipsykotika, noe forfatterne av studien selv skriver tydelig. De som ikke fikk medisin hadde for eksempel også høyere dødelighet av kreft og hjertesykdom enn de som fikk antipsykotika. Den ubehandlede gruppen var således en spesiell gruppe pasienter med høy risiko for å dø, uavhengig av om de ble behandlet eller ikke.

Jeg er også uenig i deres øvrige betraktninger. En Cochrane-oppsummering viser blant annet at man kan bruke benzodiazepiner i stedet for antipsykotika. Dette er ikke overraskende siden begge typene medisin kan dempe pasientenes symptomer. Cochrane-forfatterne skriver at man kan overveie at bruke benzodiazepiner til at dempe akutte symptomer hos pasienter med schizofreni.

Jan Olav Johannessen og Hans Langeveld mener at det er de ubehandlede pasientene som er farlige. Den studien de viser til kan ikke imidlertid ikke brukes til at underbygge denne påstanden. Den viser at risikoen for mord er størst i den første psykoseepisoden, og at den så avtar når pasientene blir behandlet. Men vi vet rett og slett ikke om risikoen ville avtatt like mye, kanskje mer, hvis pasientene ikke var blitt behandlet med antipsykotika.

Det kan derfor være opplysende at se på hvordan det gikk før man tok i bruk antipsykotika. Robert Whitaker skriver i sin bog ”Mad in America” fra 2002 at man i fire studier fant at pasienter som ble utskrevet fra psykiatriske sykehus forut for 1955, altså før antipsykotika kom i bruk, hadde en kriminalitetsrate som var den samme eller lavere enn i den øvrige befolkningen. I åtte studier fra 1965 til 1979, da antipsykotika var kommet i utstrakt bruk, fant man imidlertid høyere rater. Det er også tankevekkende at en studie fra 1990, som Whitaker også omtaler, fant at halvparten av alle slåsskampene på psykiatriske avdelinger var tilknyttet akatisi, en ekstrem grad av rastløshet som fremkalles av antipsykotika, og som disponerer for både selvmord og mord.

Antipsykotika er mye farligere enn det Johnsen, Kroken, Johannesen og Langeveld gjør dem til.

Oversatt av Einar Plyhn

pcg@cochrane.dk

Dette indlæg blev bragt i den norske avis Klassekampen fredag den 13. marts 2015